Samarbeid mellom aktørene gir god beredskap i olje- og gassektoren.

Selv om sikkerhetsnivået på norsk sokkel er svært høyt, vil olje- og gassvirksomhet offshore alltid være forbundet med en viss risiko hvor konsekvensene av ulykker kan bli omfattende. Trening og øvelser innen beredskap er en forutsetning for å drive virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Gjennom helhjertede og velfungerende samarbeid mellom de ulike aktørene langs den norske kyst, styrker vi beredskapen vår til enhver tid, skriver gjesteblogger Line Steinnes fra olje- og gasselskapet TOTAL E&P Norge AS.

Den norske modellen

De fleste har hørt om trepartssamarbeidet, og dette er helt vesentlig for beredskapen. Den norske modellen er basert på et nært samarbeid mellom:

  • Myndighetene (Petroleumstilsynet, Politiet, Hovedredningssentralen, Miljødirektoratet, Kystverket og lignende)
  • Industrien
  • Ansatte (fagforeninger og valgte verneombud)

Det som er ekstra spennende innen beredskapsfeltet er at det operative samarbeidet fungerer veldig godt mellom selskaper som i utgangspunktet er konkurrenter. Vi konkurrerer hardt om lisenser, utstyr og kompetanse i olje- og gassektoren, men vi samarbeider om beredskap. Samtidig forvalter vi en lang tradisjon som sjøfartsnasjon og ser at trygghet på havet bygger på felleskap, samvirke og dugnadsånd. Hvis en hendelse skulle oppstå, vil vi alle bidra med våre ressurser til hverandre, uansett hvilke selskap vi jobber for.

Les mer om CIM for Olje og gassbransjen.

Deler ressurser

Hovedredningssentralen (HRS) og operatørenes beredskapsressurser er tryggheten til alle som jobber til havs, gitt det faktum at de fleste feltene ligger langt fra land med dertil lang fly- og seiletid. Derfor må operatørene selv sørge for akuttberedskapen på sokkelen. Vi samhandler om ressursene slik at responstiden tilfredsstiller myndighetskrav. Det er med andre ord et samvirkeprinsipp som gjelder for tryggheten på sokkelen. Som operatørselskap skal vi kunne demonstrere til myndighetene, partnerne, kontraktørene og våre ansatte at vi har dimensjonert beredskapen vår basert på et fornuftig risikobilde, og verifisere at det fungerer gjennom trening og øvelser. Når vi planlegger øvelser, er det viktig å involvere kontraktørene og samarbeidspartnerne våre slik at vi alle får et best mulig læringsutbytte. Gjennom øvelser verifiserer vi responstider slik at vi er sikre på at vi tilfredsstiller kravene.

Slik trener du beredskapsorganisasjonen din uten bruk av mye ressurser. Last  ned vår gratis e-bok.

Miljøberedskap

Vi som opererer på den norske sokkelen har naturlig nok et stort ansvar for å sikre våre felles naturressurser, i havet og langs kysten, mot virkninger av en hendelse offshore. Operatørselskapene har valgt å gå sammen i Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) for å organisere det operative arbeidet rundt en oljevernaksjon. NOFOs operasjonssentral er døgnbemannet året rundt. NOFO gir oss råd om hvilke oljevernressurser vi til enhver tid har til rådighet samt drivbanesimuleringer for oljeutslipp. Vaktgående funksjoner hos NOFO bekles av NOFO-ansatte og ansatte fra operatørselskapene. Da kan det hende at en oljevernøvelse på et felt der Total er operatør, også vil involvere ansatte fra NOFO og andre operatørselskaper. Dette bidrar til åpenhet, kompetanseoverføring og samhandling.

Læring og kunnskapsdeling

Totals beredskapsorganisasjon består av over 70 medarbeidere fordelt på seks vaktlag. I løpet av de to siste årene har CIM blitt et fullt integrert samhandlingsverktøy for vår 2. og 3. linje. CIM brukes blant annet til logging, informasjonsprosessering, strategiarbeid og håndtering av personell i en beredskapssituasjon. Det siste året har vi i Total hatt fokus på læring og kontinuerlig forbedring innen fagfeltet beredskap. Vi møtes ved gitte intervaller for å diskutere læringspunkter fra våre ukentlige øvelser. Gruppene består av de som deler samme rolle i et vaktlag. Her defineres det som fungerte bra, hva vi lærte og hva som skal være beste praksis. Ordningen skaper engasjement og medvirkning, og gir verdifull input til hvordan vi kan forbedre oss. Læring blir systematisert, kommunisert ut til beredskapsorganisasjonen og videreført som øvingsmål i arbeidet vårt.

> Les også: Hva kjennetegner en robust beredskapsorganisasjon?

På samme vis møter aktørene i bransjen vår hverandre i ulike fora der vi tar opp aktuelle saker, vurderer beste praksis og evaluerer hendelser. Når en operatør har hatt en hendelse, blir dette delt og diskutert her, og aktørene i bransjen kan gi en samlet tilbakemelding til både myndigheter og andre interessenter. Dette er naturligvis viktige læringspunkter, også for de som ikke var involvert i hendelsen, og bransjen som helhet kan gi anbefalinger om hvordan regler og praksis bør endres på bakgrunn av det som har skjedd.

Verdifullt for alle

Vi jobber aktivt med beredskap på sokkelen. Fokus på læring fra hendelser i bransjen vår, og samvirke med Petroleumstilsynet og operatørene, bidrar til videreutvikling av arbeidet vårt. Når vi samarbeider godt onshore og offshore, er det blant annet fordi alle involverte parter tror på nytteverdien og utbyttet av det. Vi erfarer at det er verdifullt for oss; menneskene som jobber her og selskapene vi er ansatt i.

Samvirke innen beredskap har vist seg å tilføre akkurat den dynamikken som trengs for at prosesser lever og utvikler seg.

Ingen kan rokke ved det ansvaret operatøren har for beredskapen og virksomheten vår, men samhandling på tvers av selskaper og fagområder gjør at vi er med på å gjøre hverandre gode. Du må være minst like god som konkurrenten, også når det kommer til sikkerhet og beredskap. Her tror jeg de fleste bransjer har noe å lære av selskapene i olje- og gassektoren.

Hvordan skrive en beredskapsplan - last ned gratis e-bok

 

Av Line Steinnes

Line er Principal Engineer, Emergency Preparedness & Response hos Statoil. Hun er utdannet statsviter fra USA med fokus på International Relations og Security. Line har Mastergrad i Samfunssikkerhet og Mastergrad i Petroleumsteknologi, og trives således godt i tverrfaglige miljøer. Hun har jobbet med beredskap siden 2011, og var blant annet prosjektleder for innføring av CIM hos Total.

Flere artikler fra denne forfatter

Abonner på bloggen